Dato:

28. november 2013

Tid:

Fra kl. 17.00 

Sted:

Eldorado Bokhandel 

Torggt. 9a, Oslo

 


Maleren Asbjørn Strøm

 Minner fra studietiden ved Statens Kunstakademi 1951-1956

 

Det er inspirerende endelig å få se en større samling av Asbjørn Strøm sine verk. En maler med lekne og letende penselstrøk, vekslende mellom fjærlett berøring og kraftfull markering.

 

Her ser vi influenser fra kunstnere som Edvard Munch eller Harald Solberg parallelt med et søkende uttrykk der han forsøker fange essensen i øyeblikket på linje med samtidskunstnere som f.eks Ingunn Bøhn i hennes Karelensuite.

 

Det er i landskapet Asbjørn Strøm kjennes som nærmest. Fjellandskap, Vår, Vår 2, Vinternatt 2, bare for å nevne noen.

 

I maleriet Linjer tar han oss, med et impresjonistisk fundament, med inn i det visuelle inferno byen representerer.

 

 

Asbjørn Strøm evner å formidle den forbløffende likheten mellom nærheten i naturens harmoniske kaos og urbanitetens råhet.

Hans-Ove Granath

 

Asbjørn Strøm har betydd mye for billedkunsten i Østfold. Han har i sine malerier greid å beskrive natur og mennesker i uttrykksfulle og personlige bilder, og han har gjennom sin undervisning hjulpet og oppmuntret utallige unge mennesker som har ønsket å arbeide med tegning og maleri.

Uten ham hadde i hvert fall jeg aldri endt opp som billedkunstner!

Halvard Haugerud


 

Ellen Elisabeth Byng Strøm er cand. mag. og kulturkonsulent i Eidsberg kommune. Hun er gift med Asbjørn Strøms eldste sønn og bor på gården Storløs i Marker. Manus til boken har hun skrevet i samarbeid med sin svigerfar Asbjørn Strøm.

 

 

Sigurd Strøm er designer og professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og ansvarlig for fotografering av bokens billedmateriale. Han er Asbjørn Strøms yngste sønn og bor i Oslo.


Hva med kvinnene, herr Statsminister?
Av Vigdis Bakken Hamre

 Birgit Borgersen Wiig - kvinnesakskvinnen og redaktøren

 

Femti år etter at de norske kvinnene hadde oppnådd fulle statsborgerlige rettigheter, var de fortsatt fraværende på den politiske arena. Det var mennene som dominerte i landets kommunestyrer, fylkesting og Storting. Birgit Borgersen Wiig innså at skulle kvinner få like muligheter som menn til å forme samfunnsutviklingen, måtte de ta steget inn på den politiske arena.

 

Det har nå gått nye femti år, og situasjonen er en helt annen. Vi har kvinner i ledende maktposisjoner i politikken så vel lokalt som nasjonalt. Denne utviklingen skjøt for alvor fart ved kommunevalget i 1967. Da tok Borgersen Wiig initiativet til en tverrpolitisk aksjon for å rekruttere kvinnene inn i kommunestyrene.

 

Borgersen Wiigs innsats for kvinners rettigheter og muligheter i det moderne Norge - samt for kvinner utenfor landets grenser - er vel verdt å bli kjent med. Dette blir derfor vektlagt i denne biografien. Hun var videre landets eneste kvinnelige aviseier og redaktør.

 

Birgit Borgersen Wiig var en modig kvinne som satte spor etter seg. Her er hennes historie.

 

Initiativtakeren bak kampanjene som for alvor brakte kvinnene inn på den politiske arena.

 


Vigdis Bakken Hamre (f. 1974) er utdannet cand.philol. ved Universitetet i Bergen og Høgskolen i Telemark. Hun har videreutdanning fra The University of Melbourne, med fordypning i formidling av historie. Bakken Hamre har erfaring som oppdragshistoriker, og arbeider i dag som lektor.

En bok om bønn og  Myter, sannhet og løgn
Av Kari Brit Wennevold

 

Litt om en fantastisk og forunderlig 2-delt Verden, med kontakt over dimensjonsgrensen. Om helheten og samspillet mellom individer i den fysiske og den ikke-fysiske dimensjon. Om Oppvåkningen som skjer. Metafysikk kontra religion. Om utvikling, selvutvikling og indre sanser. Om å forstå tilgivelse, noen ord om hvorfor tilgivelse er viktig.

 

Boken er blitt til for å hjelpe deg som er nysgjerrig på disiplinen bønn, for deg som trenger hjelp med bønn, for deg som tror at bønn er uten betydning. Vet vi hva som bør sies i en bønn?

 

Boken forklarer hvorfor bønn er viktigere enn mange er klar over. Bønner for voksne. Bønner for barn. Bønner man lager selv. Bønner som andre har laget. Bønn i helt spesielle anledninger. Hva som er viktig å ta med i en bønn.

 

Bruk bønnene slik de står skrevet, eller om du foretrekker det, kan du bruke dem som mal for å komponere dine egne bønner.

 

Boken sier litt om selvutvikling, om hva metafysikk er, om uopplyste Sjeler, om vår Åndeverden, Engler og Hjelpere.

 


  

 Fordi det verserer så mange rykter om Åndeverdenen, om hva som er mulig, ikke mulig, myter, sannheter eller løgn, så har vi grepet fatt i noen av disse ting.

Mye kan forundre oss om denne fantastiske Verden vi lever i. Virkeligheten kan på mange fronter overgå selv den livligste menneskelige fantasi. Menneskets fantasi strekker ikke til, den kan ikke på noen måte forestille seg hvordan denne Verden faktisk er, med fysiske og ikke-fysiske dimensjoner. Derfor oppstår det vel også så mange myter om sannhet og løgn.

 

Boken er skrevet for deg som er tvilsom, som er fornekter, for deg som vil ha svar, og for deg som gjerne vil vite mer. 

 

Fordi jeg i 1998 kom i gang med å se nærmere på metafysikken, sto jeg etter hvert med et ben i hver leir. Med et ben i tvilens og skeptikerens leir, og et i økende forståelse og den positive forundringens leir. Det gikk raskt opp for meg at dette fortjener alle å komme i gang med! Antakelig er det også derfor Oppvåkningen skjer for mange av oss i denne tid. Så er Oppvåkning da heller ikke noe vi mennesker har satt i gang   

 

  

Kari Brit Wennevold har jobbet i manufaktur, kolonial, som billettrise og bussjåfør. Og salg av grønnsaker på Youngstorget i Oslo i 20 år.


Tvillingene
Av Kjetil Skaslien

 

­­FRA TONER TIL ORD

 

Kjetil Skaslien har levd med, av og for trekkspillet i alle år. Har spilt med de fleste og beste inne alle sjangere. Som 72-åring debuterte han med romanen DIDI DAM DEI. Bok nr. 2 Tvillingene handler om livet i bygda på 50-tallet.  

 

Kjetil Skaslien er selv født og oppvokst på Finnskogen
og har et nært forhold til hjembygda si. Hans fetter, den anerkjente kunstneren, Tore Hansen
har illustrert boka.

 

Tvillingene er en bok full av humor og skjemt og historien er satt på spissen når vi møter Gunnhild som skal gifte seg med Dakota Calle, trioen Lauritz Ibenholdt med tvillingene og mange andre bygdeoriginaler. For at Fru Cafeeier skulle fungere på best mulig måte i sitt virke bak glass-disken, hadde den storvommede cafeeieren fått laget et lite rundt hull i gulvet bak disken. Dette var tilpasset Fru Cafeeiers treben. Hullet var smurt inn med fett, slik at når Fru Cafeeier satte trebenet i hullet, kunne hun snurre rundt og gripe fatt i enten brød eller boller.  

 

Grovbrød til venstre, loff til høyre. Under var det en hylle med boller. Rosinboller til venstre og vanlige boller til høyre. Når Fru Cafeeier snurret seg rundt på trebenet, kunne hun straks gripe fatt i det hun skulle ha, for så å snurre tilbake igjen. Det hendte noen ganger da kundemassen var stor, og stresset tydelig viste seg i spissmustrynet, at hun tok litt hardt i og snurret helt rundt. Da var det bare å begynne på nytt igjen. I det store og det hele fungerte det utmerket. 


En liten revehistorie - En liten maurhistorie - En liten beverhistorie
Av Ingerid Wold


 

Flotte bildebøker illustrert av forfatteren, som er utdannet ved Statens Kunst- og håndverksskole.

Hun er også utdannet musikkbarnehagelærer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 



Av Liv Hopen (red.)

- Da ergoterapifaget var nytt i Norge

Pionerene i ergoterapifaget hadde en ukuelig tro på betydningen av aktivitet. De var modige som våget å være de første som utdannet seg og praktiserte som arbeidsterapeuter i Norge.
Gjennom pågangsmot og gode eksempler la de grunnlaget for et fag som har fått en naturlig plass i norsk helsevesen.

Fortellingene gir et levende bilde av hvordan det var, fortalt av dem som selv var til stede, fra det første kullet med arbeidsterapeuter ble uteksaminert i 1952 og fram til faget i 1975 fikk autorisasjon, samtidig som tittelen ble ergoterapeut.


Siktemålet for yrket har stadig vært i utvikling, fordi det gjenspeiler samfunnets holdning til funksjonshemning.
- I 50-årene var målet å finne beskjeftigelse for funksjonshemmede.
- I 60-årene ble det viktig at alle som var i stand til det, skulle hjelpes tilbake til arbeidslivet.
- I 70-årene la vi hovedvekten på å hjelpe pasientene til å klare seg mest mulig selv. Vi var opptatt av forebyggende arbeid - å unngå at funksjonshemning oppsto.

Vel møtt! Med vennlig hilsen
Kolofon Forlag