Dato:

18. oktober 2013

Tid:

Fra kl. 18.00 

Sted:

Eldorado Bokhandel

Torggt. 9a, Oslo  

Johannes Rørtveit skal i disse dager ut med en ny bok som han kaller «Menneskeskjebner på yttersida». Stoffet til den nye boka ble til under arbeidet med bøkene om «Folket på Vinje». Rørtveit skriver i forordet at han fant mange sterke opplysninger og detaljer i dybdesøket av bygdebøkerne, om hvordan folk i Vestbygda levde. - Slekt, familie og naboskap vevde mange menneskeskjebner inn i hverandre på en måte som gjorde sterkt inntrykk på meg, skriver han. Det å fortelle og formidle måten folkene på den tiden levde og overlevde på, blei for meg viktig å dokumentere for ettertida.

I begynnelesen av boka får vi et lite møte med Johannes Pedersen som er av taterslekt, og rent tilfeldig ender opp som fastboende i Dypeidet innerst i Skipnesvågen. De avler en stor familie, og to av barna blir igjen på gården etter at de er blitt voksne. De får vi følge på en litt kroklete sti opp gjennom livet.

Blant mange andre personer, får vi også et sterkt møte med Helmer Johannes Jensen, eller han «Tull-Helmer» som noen kalte han. Han var fiskeren som endte opp som fangstmann i Vesterisen, og måtte som de fleste andre fangsfolkene på den tiden, gå gjennom mange harde runder. Det ble også mange tøffe tak for Helmer på hjemmebane, etter at han fikk nerveproblemer, og senere innlagt på nervesanatorium i Bodø.

Johannes Rørtveit er etter sin femte bokutgivelse blitt svært selvsikker og stabil i sitt språkvalg. Språket har en form som passer innholdet i boka, og han mestrer en fin flyt ut gjennom boka, og de fengende historiene.

Nyksund, 25. Juni 2013

Hjalmar Martinussen

«Vi var som en familie som sorgen hadde lært
å holde sammen og elske hverandre,» skriver en av Annas sønner i et brev.

Hovedpersonen er Anna Serine Kristine Olsdatter, eller bare kalt «Anna på Vinje», og boka er en sterk og bevegende fortelling om
livet i ei lita bygd i Øksnes kommune i Vesterålen på 1800-tallet. 

Historien er langt på vei dokumentarisk. Forfatteren har simpelthen villet fortelle om hvor hardt livet kunne være for kystens befolkning i deres kamp for det daglige brødet.
I et forord innrømmer han at det etter hvert ble nesten som
et kall for ham å formidle Annas skjebne - og ikke fordi
den var enestående, men snarere fordi den var representativ
for skjebnen til en hærskare av sterke kvinner som har
holdt hele kystkulturen sammen.

Forfatteren dediserer boka til sine tre barn og sine fødte
og ufødte barnebarn, «- for å fortelle dem og alle andre,
at menneskets styrke er grenseløs og uovervinnelig.» 

"Du skal love meg at du aldri skal bli fisker eller sette dine bein i fiskebåten, dersom det finnes annet arbeid for deg. Ellers blir du bare før eller senere borte på sjøen," sier "Anna på Vinje" til sønnen Dorius.

I 2008 utgav Johannes Rørtveit "Folket på Vinje" der Anna var hovedperson. Nå følger han opp med boka om høvedsmannen Dorius.

"Dragningen mot noe annet han ikke helt visste hva var, hadde nok i noen korte øyeblikk, som en undervannsstrøm nappet han i trøya, men da faren omkom, skjønte han at også hans livsløp var lagt til båten."

Mens fortellingen om Anna er ei sann, ekte og sterk historie om kvinnelivet på 1800-tallet, er den nye boka historien om samfunnsutviklingen og ikke minst om utviklingen av skolen i århundrets siste halvdel. Sentralt står driften av skoleinternatet i Finnvågan og lærer Gundersens engasjement i barna og bygda.

Driften av internatet førte til nye aktiviteter og nye sosiale bevegelser, og kretsen rundt aktive personer som Dorius førte til et rikere liv i heimene. Det som opptok de fleste, var likevel den manglende sikkerheten for fiskerne som driftet på havet utafor Vesterålen. 

Hun var et utrolig sterkt og raust menneske og hadde et liv som ble vevd inn i "yttersi-kulturen" gjennom hendelser jeg også har beskrevet i de to forutgående bøkene om "Anna på Vinje" og "Høvedsmannen Dorius". Gjennom henne forsøker jeg også denne gangen å gi kystbefolkningen et ansikt og en historie formidlet gjennom livet på yttersida av Vesterålen.

Påstanden om at - menneskets iboende styrke er grenseløs og uovervinnelig - blir gjennom bøkene understreket og anskueliggjort. Så får det bli opp til leseren å avgjøre om påstanden er riktig og står til troende.