Dato:

26. februar 2013

Tid:

kl. 17.00 - 19.00 

Sted:

Kafé Falsen 

Kongens gate 4, Oslo

Det er ei vakker bygd med grønne lier mot den blanke innsjøen. Jordene er lysegrønne nå i juni. I vegkantene slåss fuglevikke, natt og dag, tiriltunge, kattefot og vill-jordbær om plassen med timotei og rødkløver. Mellom trestammene i skogen er bunnen tett av hvitveis om våren og skogstjerner litt lengre ut på sommeren. Rundt ligger dypgrønne skogåser i rolige buer mot horisonten.

To verdenskriger har kommet og gått. Noen satte sin lit til de nye herskerne og mente de ville vært bedre for landet enn de gamle. Andre satte livet på spill for å få dem ut. Gjennom bygda gikk flyktningeruter mot Sverige. Rutene ble redningen for mange.

Noen i bygda er rikere når krigen slutter enn da den startet. Andre er akkurat like fattige. Noen sover de selvrettferdiges søvn. Andre bråvåkner dyvåte av svette.

Som å bli stemt, er Bjørg Duves andre diktsamling. I fjor ga hun ut en diktsamlingen Bare himmelen smiler.

Tidligere har hun gitt ut tre nuperellesamlinger - selv-stendige fortellinger som har et felles tema. Litterære nupereller er et nyord, men å slå nupereller er et gammelt håndverk. Damen i blått (2009), De våknes drøm (2010) og Sjelen har ingen rynker (2011), har fått gode omtaler. Hver av nuperellesamlingene avslutter med et dikt.

Med Som å bli stemt, fortsetter forfatteren i diktenes verden. Her finnes blant annet samfunnskritiske dikt, naturskildringer og både det som er godt og det som er vanskelig i mellommenneskelige forhold.

Bjørg Duve, født 8. mars 1948 i Oslo, er utdannet journalist og arbeidet i mange år i Telemark før hun ble redaktør av fagtidsskriftet NaFo-NYTT. De siste årene har hun viet seg til det litterære.

­­Hva skjedde med «Berge Istra», «Rocknes» og «Bourbon Dolphin»?  

«Navigare necesse est, vivere non est necesse», sa romerne: «Å seile er nødvendig, selv om sjøfolk må ofres»

Det er velkjent at norske sjøfolk gjorde en fremragende innsats i norsk utenriksflåte under krigen. Over tusen norske skip deltok, og 3.800 av sjøfolkene mistet livet under krigen.

Mindre kjent er det at etter krigen har opp mot 2.000 sjøfolk mistet livet ved arbeidsulykker ombord i norske skip. Dette er både unødvendig og uakseptabelt. Etter en tidligere bedre periode stiger nå dessverre antallet av ulykker på norske skip igjen.

Det er et internasjonalt problem at sjøulykker ikke blir grundig etterforsket. IMO sier om dette at en stor del av undersøkelsene er for overflatiske til at man kan finne de bakenforliggende årsakene til ulykken. For å lære av ulykkene må vi vite:

- HVORDAN skjedde ulykken - HVORFOR skjedde ulykken.

Arne Sagen har en bred bakgrunn innen skipsfart som sjømann, ingeniør, inspektør i rederi, overingeniør i klasseselskap, forskningssjef og som leder av nasjonale og internasjonale skipsforskningsprogrammer. Han har også virket som kvalitetsrevisor for IACS, London. Han har videreutdannelse som ISO kvalitetsassessor, ISM Revisor, og som Accident Investigator (ILCI/USA). Han er dessuten akkreditert som instruktør for opplæring av havnestatsinspektører, og har deltatt i havarikommisjoner. Han arbeider i dag som flaggstatsinspektør for Antigua og Barbuda.

Han har alltid utvist stor interesse for opplæring og praktisk sjømannskap, med særlig vekt på sikkerhet, helse og miljø, og han forfattet et 10-talls fagbøker som dekker disse feltene innen skipsfart. Fra de siste årene kan nevnes «The ISM Code in Practice» (Tano-Aschehoug) og «Safety and Health at Sea» (Witherbys, London.)

De siste årene har forfatteren vært aktiv som sjøkyndig styremedlem innen Stiftelsen Skagerrak, som er en videreføring av støttegruppen for etterlatte etter brannen på «Scandinavian Star». Nå arbeider Stiftelsen Skagerrak videre med å gi bistand til etterlatte etter skipsulykker, og ved å delta aktivt i arbeidet med å bedre sikkerheten til sjøs ved forebyggende tiltak.

­­Denne boken er først og fremst skrevet med tanke på mine barn og barnebarn.
Jeg har valgt å kalle den en minnebok.
Ønsket har vært å fortelle om min barndom og oppvekst med et spennende og utfordrende liv.
Historiene jeg presenterer er hendelser som har festet seg og som nok har vært med på å prege meg.
Jeg har valgt å dele boken inn i to hoveddeler, del 1 og del 2.

Det har ikke vært min hensikt å blåse nytt liv i debatten om misjonærbarnas oppvekstvilkår. Det har vært grundig oppe til debatt tidligere, og Det Norske Misjonsselskap og Norsk Misjonssamband gikk i 2009 offentlig ut og ba om unnskyldning for det de betegnet som omsorgssvikt. Imidlertid er det etter min mening viktig å se historien i lys av tiden. Man hadde muligens ikke den gang nok kunnskap om barnesinnet, dets utvikling og sårbarhet. Dessuten vet vi at det også for mange foreldre var svært tungt å sende barna fra seg. Men lojalitet til kallet veide tyngst. Noen barn har lidd svært under en slik oppvekst, mens andre kan til syvende og sist se det som en ressurs.

Else Gunlaug Aarholt Hegna er født på Madagaskar i 1941. Hun er utdannet sykepleier. Er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, og familieterapeut. Arbeidet bl.a. 6 år ved Modum Bads Nervesanatorium og de siste 18 år ved Kongsberg distriktspsykiatriske senter.