JCI Norway har akkurat inngått samarbeidsavtale med AIESEC, en studentorganisasjon som legger stor vekt på sine medlemmers personlige utvikling. Det finnes et internasjonalt samarbeid mellom organisasjonene, men vi i Norge har ønsket å lage et nasjonalt samarbeid. To viktige elementer vil være mentorskap samt at trenere fra JCI holder kurs for AIESEC og dette vil skje både på lokalt og nasjonalt nivå.

Medlemmer i Bergen, Oslo og Trondheim har fått informasjon om mulighetene det gir å være mentor og holde kurs. Vi har fått tilbakemelding fra medlemmer som ønsker å bidra, og det er fortsatt rom for flere. JCI har identifisert AIESEC som en god samarbeidspartner da organisasjonene har flere fellestrekk og gir utvikling for våre og deres medlemmer, samtidig som vi ser dette som en god rekrutteringskanal over lang tid.

Ønsker du mer informasjon allerede nå, kontakt koordinator fra markedsgruppen Annika Hedström.

1. JCI Bergen
2. JCI Hamar
3. JCI Sandnes

*7.-9. september: Senotium (for senatorene), Drammensområdet

*14.-16. september: JCI Norway lederakademi

*26.-28. oktober: JCI Norways nasjonalkongress, Hamar 

*18.-23. november: Verdenskongressen, Taipei, Taiwan 

*30. november - 2. desember: JCI Norway 2013 kick-off

Jørn K. Baltzersen

Kjære JCI-medlemmer og kursinstruktører!

I TI-hjørnet for august kan du lese om: 

• regelprosessen
• månedens kursinstruktør for juni
• JCI European Academy (se også eget reisebrev)
• JCI Nordic Academy (nettopp avholdt)
• JCI Norway Academy (Nydalen, Oslo, 14.-16. september [+februar])
• Trainers Summit (Hamar, 26. oktober)
• mentorordning
• øvrig aktivitet

Lørdag fikk vi besøk av Annika Hedström fra JCI Innovation, som snakket om retention - hvordan vi skal beholde på våre nye og erfarne medlemmer. 

Vi fortsatte med presentasjoner fra lokalforeningene, ledet av påtroppende president Jon Per Persent og EVP-Vekst Monica Svensson, der vi fikk fram de positive opplevelsene fra året så langt, samt hvilke utfordringer de har og har hatt. 

Etter lunsj holdt leder av JCI Norways Training Institute, Jørn K. Baltzersen, sitt "Jørns hjørne", før vi gikk over til veksttimen med EVP-Vekst Monica Svensson. Påtroppende president Jon Per Persent rettet fokuset på lokalforeningene, hvor bl.a. viktigheten av gode overleveringsmøter mellom årets og neste års styre, ble behørig forklart og gode eksempler ble delt. En workshop ble gjennomført, samt resulterte i kartlegging av når foreningene skal ha overleveringsmøte og om de ønsket bistand fra det nasjonale styret.

Den ekstraordinære generalforsamlingen ble raskt gjennomført, da det dessverre ikke forelå søknader fra nye foreninger som oppfylte kravene til opptak. Den ekstra tiden ble benyttet til gjennomgang av hjemmeoppgave som formennene hadde fått til ledersamlingen.

Formennene gjennomførte formannstimen, før kvelden ble avsluttet med middag på YaYa's.  

Søndag fikk vi besøk av past president Heidi Murdoch Stilling, som presenterte prosessen rundt valg av nasjonalt styre for 2013, på vegne av IPP Audun Kr. Høidal. Kandidatene fikk også anledning til å presentere seg selv og sitt kandidatur. Vi fortsatte med presentasjoner av JCI Norways Nasjonalkongress på Hamar, Awardprogrammet, JCI TOYP og administrativinformasjon. 

Etter lunsj delte vi oss i to grupper hvor formennene hadde en gjennomgang med nasjonalpresidenten, mens de påtroppende fikk komme med innspill og ideer til 2013 sammen med påtroppende president Jon Per Persent. Vi avsluttet som seg hør og bør med evaluering, hvor vi avsjekket at forventningene hadde blitt møtt.

Siste punkt på programmet utgikk, da formennene hadde vært effektive i sin formannstime på lørdag. I steden fikk vi besøk av Marius Fredriksen, etter ønske fra formennene, som viste oss hvordan våre Facebook-annoser ser ut, og hvordan han setter opp kampanjene for lokalforeningene. 

Etter å ha vært på reise i ett døgn, ankommer jeg Prince Hotel Sapporo. Jeg forlot Oslo tirsdag formiddag og er framme onsdag ettermiddag - sju timer foran Norge. Etter litt hvile er det klart for en mottakelse, hvor man blir kjent med en del av de andre deltakerne. Totalt er det 61 internasjonale og 72 japanske deltakere på akademiet. I tillegg møter jeg en del av de 56 komitemedlemmene som arrangerer akademiet. Heldigvis får vi tidlig utdelt et lite hefte med navn og bilde på alle deltakere.

Torsdagen starter med at vi blir busset til en barneskole sammen med hver vår personlige oversetter. Etter å ha blitt spurt ut om alt fra likestilling, enøk, og resirkulering i Norge til mine fritidssysler holder alle elevene en forestilling som innebærer sang, blokkføytespill (ah... minner fra egen barndom :-) og dans, hvor vi også blir involvert og forsøker å følge bevegelsene så godt vi klarer.

Vel tilbake på hotellet på kvelden er det klart for å bli kjent med vertsfamilien vår de neste to dagene. Jeg skal bo sammen med et ektepar på min egen alder som har een seks år gammel sønn. Engelskkunnskapene er begrenset, men med kroppspråk, oversettelsesmaskiner og en god porsjon tålmodighet lærer vi hverandre å kjenne.

Gjestfriheten og involveringen er stor. Ektemannen, Shingo, har tatt seg fri fra jobben, for at vi skal kunne finne på ting sammen. Vi besøker skolen som Ikki går på, og før jeg vet ordet av det står jeg foran et 40-talls 6-åringer og må holde en tale. Jeg kan trygt si at akademiet er utviklende og utfordrende fra start til slutt :-) n seks år gammel sønn. Engelskkunnskapene er begrenset, men med kroppspråk, oversettelsesmaskiner og en god porsjon tålmodighet lærer vi hverandre å kjenne. 

En felles fritidssyssel som vi tidlig fant ut av, var snowboard og surfing. Jeg har bare surfet tre ganger tidligere, men det er ingen hindring i å gi seg i kast med de japanske bølger. Shingo finner fram en ekstra våtdrakt, brett og sammen med noen kompiser drar vi alle av gårde. Etter surfingen drar vi på japansk spa. En usedvanlig behagelig opplevelse hvor man helst ikke bør være alt for blyg...

Hovedtreneren vår er Lars Hajslund, JCI President i 2006 og en usedvanlig dyktig og engasjerende trener. Alle deltakerne er delt opp i grupper av seks-sju, tre internasjonale og tre eller fire japanske. Noen japanere snakker engelsk, mens andre i liten grad gjør det. Vår gruppe består av landene Sri Lanka, Østerrike, Norge og Japan, og engelsknivået er høyt blant de internasjonale og desto lavere hos de japanske. De frivillige oversetterne som sitter i gruppene, samt simultan-oversetterne som snakker til oss via et headset, er med andre ord gull verdt. Det er likevel kulturforskjellene som ofte er den største utfordringen. Som leder av vår gruppe, gjør jeg mitt beste for at vi skal møtes på en felles plattform, slik at alle skal bli involvert i gruppearbeidet. 

Hver internasjonal deltaker deler rom med en japansk "buddy", som man i utgangspunktet skal tilbringe tiden sammen med gjennom hele akademiet. Den dedikasjonen det lå i å skulle være en "buddy" for en japaner, var fasinerende og lærerikt. Min "buddy", Kazumasa, var behjelpelig og invoverende i enhver situasjon. Til tross for språkvansker ble vi gode venner. 

JCI Academy er til for å bygge et verdensomspennende nettverk for kommende nasjonalpresidenter i JCI. Det er et akademi man får anledning til å delta på én gang i livet, og alle jeg har møtt som har deltatt på det, sier at det er enn opplevelse de aldri vil glemme. Det er et utsagn jeg kan definitvt kan slutte meg til.